Kosthold og ernæring ved kreft

sick woman and doctor

Har du eller noen av dine nærmeste blitt rammet av kreft?

Kreft er et samlenavn for mange ulike sykdommer som oppstår som følge av at én eller flere celler forandres og utvikles til kreftceller i kroppen. To vanlige komplikasjoner man ser ved de fleste kreftsykdommer, er vekttap og underernæring, som oppstår når kroppens behov for energi og næring ikke dekkes. Dette skyldes ofte et utilstrekkelig matinntak og/eller et økt energiog proteinbehov som kan oppstå i forbindelse med sykdommen.1,2


Stor risiko for underernæring etter kreft

Det er mange årsaker til at risikoen for underernæring øker ved kreft. Nedsatt appetitt, smaks- og luktforandringer og en tidlig metthetsfølelse er vanlig og kan påvirke evnen til å spise. Dessuten kan bivirkninger fra kreftbehandlingen i form av tørr munn, oppkast, forstoppelse og diaré bidra til et lavere matinntak. Kreft i munnhule, svelg og spiserør kan gi tygge- og svelgevansker, samtidig som bestråling av disse områdene kan forårsake skjøre slimhinner og blemmer som kan gjøre det vondt å spise.1,2 Flere av disse symptomene kan behandles eller lindres, det er derfor viktig at du kontakter legen din for å se hvilken hjelp som finnes.


Underernæring kan behandles og forebygges

Selv om underernæring er vanlig, er det mulig å behandle og forebygge. Det er viktig å prøve å holde vekten stabil. Ved vektnedgang mister kroppen ikke bare fett, men også muskelmasse, samtidig som lageret av viktige næringsstoffer minker. For at du skal føle deg så bra som mulig, hjelpe kroppen med å restituere seg og orke påkjenningen ved behandlingene som gis ved kreftsykdom, er det viktig at du får i deg nok energi og næring. Vei deg gjerne en gang i uken for å følge med på at vekten din er stabil. Du kan motvirke vektnedgang ved å spise flere mellommåltider og berike din vanlige kost med ekstra proteiner og energi. For eksempel ved å spise mer egg, ost, fløte, majones, olje og margarin. Velg gjerne energirike drikker som melk, saft, juice eller drikkeyoghurt. Husk også å spise regelmessig, og at fasteperioden om natten ikke bør være for lang. Hvis dette ikke er tilstrekkelig, kan legen din foreskrive næringsdrikker til spesielle medisinske formål i tillegg til ditt vanlige kosthold. Disse kan hjelpe deg med å øke energi- og næringsinntaket.


Ved tygge- og svelgevansker kan det være nødvendig å gi mat og drikke en konsistens som gjør det lettere å svelge. Et fortykningsmiddel kan for eksempel fortykke mat og drikke til den konsistensen du trenger for å kunne svelge sikkert. I noen tilfeller er oralt inntak av mat og drikke ikke mulig eller tilstrekkelig. Da kan det være nødvendig med sondenæring i en periode. Sondenæringen gis via en slange som fører direkte til magesekken eller tarmen, og kan være et supplement til den vanlige maten eller tas i stedet for vanlig mat.


Ved forstoppelse kan det hjelpe å spise fiberrik mat, og drikke tilstrekkelig med vann, forutsatt at tarmen fungerer som normalt. Bevegelse er også viktig for en god tarmfunksjon. Ved diaré er det viktig at du får i deg nok salt og væske. Du kan for eksempel bruke litt ekstra salt på maten, drikke buljong eller innta en væskeerstatning.


Nestlé Health Science tilbyr et bredt og velsmakende sortiment av næringsdrikker – både fruktjuicebaserte, klare og melkelignende. Dessuten tilbyr Nestlé Health Science sondenæringer, fortykningsmidler, sviskedrikk og væskeerstatning. Tanken er at det skal finnes noe for et hvert behov og smak.


Våre næringsdrikker, sondeernæringer og fortykningsmidler klassifiseres som næringsmidler til spesielle medisinske formål og brukes under medisinsk tilsyn. Egnet for kostbehandling av personer med underernæring eller i risiko for underernæring, og for personer med dysfagi.


Referanser

1. Bozzetti and von Meyenfeldt. Nutritional support in Cancer patients; Basics in clinical nutrition, ESPEN. 5th Edition 2019

2. Muscaritoli M et al. ESPEN practical guideline: Clinical Nutrition in cancer. Clinical Nutrition 2021; 40: 2898-2913.